Gjenlevendepensjon til fraskilte ektefeller

Gjenlevendepensjon fra folketrygden kan i visse tilfeller gis til personer som er skilt fra avdøde. Kravet er at ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen og at ekteskapet har vart minst 25 år, eller  minst 15 år dersom ektefellene hadde barn sammen. Dersom flere personer har rett til gjenlevendepensjon, skal det foretas en beregning for hver av personene. Gjenlevendepensjonen skal altså ikke fordeles mellom dem.

Gjenlevende får ikke beregnet gjenlevendepensjonen automatisk, men må selv søke om å få denne pensjonen. Det er kun justeringen av grunnpensjonen som gjøres automatisk. Søknad må sendes på eget skjema.

I følge ekteskapsloven (§86-§88) har også fraskilte ektefeller rett til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden (offentlig tjenestepensjonsordning og privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning). Kravet er at ekteskapet har vart i minst ti år og at den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Denne retten er videre betinget av at den avdøde ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en pensjonsordning med ektefellepensjon. I så fall får den fraskilte også rett til ektefellepensjon fra en ordning som avdøde var blitt medlem av etter skilsmissen.

Dersom flere personer har krav på ektefellepensjon, blir det foretatt en fordeling etter varigheten på ekteskapet/partnerskapet til de enkelte. Retten til ektefellepensjon opphører dersom ektefellen gifter seg på nytt.

Samboers rett til å sitte i uskiftet bo

En ny arvelov på trappene i Norge og her foreligger det blant annet forslag om å styrke samboers rettigheter i et arveoppgjør. Det gjelder blant annet retten til å sitte i uskiftet bo. Ettersom en ny arvelov tidligst trår i kraft i 2017-2018 er det foreløpig dagens arvelov som gjelder. Med samboere menes i denne sammenheng to personer over 18 år som bor i et ekteskapslignende forhold og som ikke er gift, registrert partner eller samboere med andre.

Når et dødsbo skal gjøres opp, sier vi at det skal skiftes – det vil si fordeles på arvingene. Ektefeller og til dels samboere har gjennom arveloven rett til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at arven ikke umiddelbart blir fordelt mellom arvingene. Gjenlevende samboeres rettigheter er i dag regulert i arveloven §28. Her settes det som krav at samboerne har hatt, har eller forventer felles barn. Dersom denne betingelsen ikke er oppfylt, har ikke samboer rett til å sitte i noen form for uskifte.

Men dersom samboerne har hatt, har eller forventer felles barn, har samboer rett til å sitte i uskiftet bo begrenset til:

• Felles bolig og innbo
• Fritidshus med innbo og bil som i fellesskap er benyttet av samboerne

Alle andre eiendeler som avdøde hadde – penger, aksjer, andre eiendommer etc faller altså utenfor uskiftet. Dersom andre eiendeler skal inngå i uskiftet, kreves det samtykke fra livsarvingene, eventuelt må det være satt opp som en rettighet i et testamente. For eksempel kan avdøde ha satt opp et testamente som angir at en båt eller et bankinnskudd skal inngå i samboeren rett til å sitte i uskiftet bo. Dersom samboeren har barn fra tidligere forhold, kreves samtykke fra disse for å kunne sitte i uskiftet bo.

Hvis det er ønskelig å sikre samboeren utover de rettighetene som ligger i arveloven, må det settes opp et testamente. I tillegg til å sikre samboeren utvidede rettigheter til å sitte i uskiftet bo er det også mulig å angi at samboeren skal arve noen av avdødes eiendeler. Dette er begrenset av livsarvingenes pliktdelsarv – det vil si 2/3 av boet begrenset oppad til 1 mill pr barn eller 200.000 til fjernere livsarvinger som er arveberettiget.

Det er også mulig å gi gaver til samboeren på forhånd. Gaver reguleres ikke av arveloven og i prinsippet kan man gi bort hva som helst til hvem som helst. For ikke å skape konflikter kan det imidlertid være fornuftig å ta utgangspunkt i arveloven og diskutere spørsmålet med sine nærmeste før gaven gis.

Hvor mye koster kredittkortet?

I dag er det en rekke tilbud av kredittkort. Hvis egen økonomi er i orden, kan vi i praksis velge og vrake. Men hvor mye koster det – og hva skal vi velge? Noe enkelt svar finnes egentlig ikke. Det avhenger av hvordan vi ønsker å bruke kortet. La oss først se på kostnadene. De viktigste er:

• Årsavgift
• Rente på benyttet kreditt
• Uttaksgebyr i minibank (i utlandet og i Norge)
• Valutapåslag ved bruk av kortet i utlandet

Når det gjelder årsavgift er det til dels store forskjeller, men i dag er det mange kredittkort som har fjernet denne avgiften. Så fremt man ikke ønsker helt spesielle fordeler anbefales det derfor å velge et kort uten årsavgift.

Kredittkortene har vanligvis en rentefri periode på 45-50 dager. Det betyr at rentene på benyttet kreditt ikke begynner å løpe før etter første krav om innbetaling. Her er det lett å trå feil. Vanlig praksis er at kredittkortselskapene sender er faktura med krav om en minstebetaling. Selv om man har brukt 30.000 kr, kan kravet om første innbetaling være 300 kr. Dersom man kun betaler minstebetalingen, begynner rentene umiddelbart å løpe for den gjelden som da oppstår. Det anbefales derfor at  man sjekker fakturaen og endrer beløpet som skal betales inn. Dersom man betaler hele gjelden ved første forfall, blir det null renter.

For å sjekke rentenivået er det mulig å gå til Finansportalen. Her vil vi se at de fleste kortene har en nominell rente mellom 20% og 25%. Dersom noen ønsker å bruke kredittkortet til å skaffe seg kortsiktige lån, kan det derfor lønne seg å velge et kort med lave kredittrenter. Uansett blir det et dyrt lån. Det generelle rådet er derfor hele tiden å betale ved første forfall – da blir spiller ikke kredittrentene noen rolle.

Dersom man ønsker å ta ut kontanter i minibanker, kan det lønne seg å sjekke hvor store gebyrene er – både i Norge og i utlandet. Her er det store forskjeller. Noen kredittkort kan brukes gratis i minibankautomater både i Norge og utlandet, mens andre krever ganske store gebyrer – opp til 75 kroner pr uttak. I tillegg kreves ofte en prosent av uttaksbeløpet. Da blir det dyrt å benytte kredittkortet. Dersom man ønsker å ta ut kontanter i minibanker, bør man altså skaffe seg et kort uten gebyrer. Det generelle rådet er å unngå å bruke kredittkortet til kontantuttak – så slipper man å tenke på denne kostnaden.

Den siste store kostnaden er valutapåslag ved bruk av kredittkort i utlandet. Dette ligger vanligvis på ca 1,7% av beløpet. Her er det ikke så store forskjeller mellom kredittkortene – så dette er en kostnad man alltid bør kalkulere med.

Ved fornuftig valg og bruk av kredittkort kan man altså unngå både årsavgift, kredittrenter og minibankgebyr. Da blir kredittkort et godt hjelpemiddel – spesielt i utlandet og ved kjøp av varer på internett. I tillegg til kostnadene bør man se på fordelene – her er det også store variasjoner. De viktigste er bonuser, rabatter og reiseforsikring. Det finnes flere muligheter til å sammenligne kredittkort på nettet. I tillegg til Finansportalen anbefaler jeg Kredittkort.com. Her finnes gode oversikter.