Leie av bil i utlandet

Leie av bil  i utlandet er neppe den store utgiftsposten for dagens pensjonister. Samtidig er det store prisforskjeller og det er lett å gjøre noen dårlige valg. Jeg har skrevet litt om dette i boken, men har lyst til å formidle noen personlige erfaringer her på bloggen.

Min verste opplevelse var på en ferietur i USA for noen år siden. Da vi skulle levere inn bilen, hadde vi det veldig travelt. I alt styret glemte vi å få kvittering for at bilden var levert inn. Et par måneder senere fikk vi beskjed fra utleiefirmaet om at bilen først var blitt levert tilbake tre uker senere enn avtalt - og krav om betaling for den ekstra tiden. Vi sendte brev tilbake med beskjed om at bilen ble levert på korrekt dato. Vi la også med kopi av flybillettene som viste at vi hadde reist fra den aktuelle flyplassen på samme dato. Men uten kvittering kom vi ingen vei. Deretter ble saken levert inn til inkasso i USA og vi fikk ubehagelige brev fra et amerikansk advokatkontor. Selv om vi sendte dokumentasjon på at vi var i Norge i de aktuelle ukene, var det som å møte en vegg. Null forståelse og et økende økonomisk krav. Heldigvis hadde vi bestilt reisen gjennom et reisebyrå. Vi sendte saken til dem og først da ga leiebilfirmaet opp. 

Vi hadde en annen lærerik erfaring for to år siden. For å bestille leiebil i Roma gikk vi inn på nettsiden til en leiebilmekler. Her fikk vi full oversikt over tilbudene fra alle leiebilselskapene på flyplassen. Uten å tenke så mye over det valgte vi et lokalt firma som hadde et godt tilbud. Da vi kom til Roma oppdaget vi at dette firmaet ikke hadde kontor på flyplassen. Vi måtte ringe et telefonnummer og fikk vite at vi skulle bli hentet av en buss.  Men vi skjønte ikke hvor. Forklaringen var på dårlig engelsk i hurtig tempo. Det tok oss nesten en time før vi kom fram – høyt stressnivå i hele gruppen. Deretter gikk det greit – bortsett fra at vi oppdaget av vi ikke hadde tatt forsikring for å dekke eventuelle egenandeler. Den ble kjøpt til en pris som sikkert var for høy. Så viste det seg at bilene var gamle – noe som forklarte hvorfor leieprisen var lav. Vi så ikke på det som noe problem før bremsene på den ene bilen begynte å svikte etter 5-6 dager – langt utenfor allfarvei. Heldigvis var det et lokalt verksted i nærheten som forbarmet seg over oss og tok seg av alle forhandlinger med utleiefirmaet – som plutselig viste seg å være veldig vanskelig.

Vi har altså lært mye av å leie bil i utlandet. Mye stress underveis – heldigvis gode historier når vi kommer hjem. Noen personlige råd er:

1. Vær forsiktig med å bestille bil fra ukjente lokale firmaer – selv om de er billige.
2. Kjøp alle forsikringer i Norge. Det er billigere, enklere og man unngår endeløse diskusjoner når bilen skal hentes.
3. Bruk gjerne leiebilmeklere. Det gir god oversikt og de tilbyr ofte forsikring av egenandelen til en overkommelig pris.
4. Sørg for å få kvittering som bekrefter at bilen er levert tilbake i samme stand som da den ble hentet ut. Det kan også være fornuftig å sjekke hvilke ekstrautgifter  utleiefirmaet har plusset på.

I tillegg finnes det naturligvis mange andre gode råd, men disse bygger på personlige erfaringer – noen gode og noen dårlige.